Slutter å blogge her!

Jeg tenkte det hadde vært greit å opplyse om dette, her på bloggen. For de som ikke har fått det med seg, så slutter jeg å blogge på denne bloggen her. Jeg har valgt å "flytte" min blogging, til et eget domene på en annen plattform. Denne bloggen blir stående, og blir ikke slettet. Grunnen for at den ikke blir slettet, er at det er for mange oppskrifter på denne og veldig mange bruker dem regelmessig. Bloggen har også veldig mange lesere som kommer fra google, så derfor lar jeg bloggen her leve videre sånn som den er. Fikk en del bekymrende spørsmål om denne ville bli slettet nå da, men det skal den altså ikke. Jeg synest selv den er fin å se tilbake på, siden den tross alt representerer starten på mitt nye liv. Mange oppskrifter, tanker og følelser har fått plass her. Litt vemodig å si hade til den, men også godt på flere måter. Det er en omstilling for meg og sikkert også mine lesere, men etterhvert blir det nok bedre med den nye bloggen. Den nye bloggen er også mye mere leservennlig via mobilen, noe jeg har fått gode tilbakemeldinger på.

Den nye bloggen finner dere altså HER (link)

Føl dere samtidig fri til å bruke denne bloggen som før, men det blir altså ingen oppdateringer her fremover. Hva som sker i fremtiden, vet jeg ikke. Men det føles veldig rett å skifte plattform akkurat nå, og jeg tror det blir superbra.

Tusen takk til alle som har fulgt meg her på denne bloggen, og velkommen over til den nye!




Storm økologisk te!

Høsten nærmer seg med stormskritt, været er så surt her idag for øvrig at det virker som om høsten allerede er her.



Vi skriver August, men det går skremmende fort mot September nå. Mange liker å kose seg med varm drikke om høsten og vinteren, meg inkludert. Jeg har tidligere motatt økologisk te ifra merket STORM, og jeg har fått teen sponset fra Delitalia (adlink). Forrige teen jeg testet var pose te, men av ypperste kvalitet. Jeg har faktisk personlig aldri smakt bedre te, og de fleste av te variantene gir så mye god smak at suketter blir overflødig. Pose teen kan dere titte på HER Om du er i tvil kan du til og med bestille deg en pakke med vareprøver av alle tevariantene, praktisk om du vil teste og finne din egen favoritt. Finn denne prøvepakken HER Mine personlige favoritter i utvalget for teposer er sitrongress med vanilje, peppermynte og røde bær med roseblad. Gubben sin favoritt derimot er den klassiske earl grey :-)










Jeg fikk imidlertidig tilsendt noe te i løsvekt (for lenge siden), jeg fikk disse tilsendt en stund før sommeren faktisk. Jeg har faktisk ikke rukket å teste dem ennå, noe som er en skam i seg selv. Jeg har vært på farta som dere alle vet, og jeg har ikke rukket å kjøpe meg sånn klype for å lage te i løsvekt heller. Skal kjøpe meg en sånn klype, og gleder meg til å smake. Forventningene er høye etter testen av pose teen, og jeg tror nok denne vil være minst like god. Løsvekt teen finner du HER

Økologisk te er jo noe av det sunneste man kan kose seg med av varm drikke, når det smaker godt i tillegg har man en vinner. Jeg kommer tilbake med min mening om teen i løsvekt, men pose teen anbefaler jeg uten tvil varmt videre. Greit nok så koster denne teen litt mer, men jeg vil si det er verdt hver eneste krone når man får en skikkelig kvalitets te med mye smak. Med god te er mye kveldskos reddet for vinteren, kanskje sammen med en god bok?

Innlegget er skrevet i samarbeid med Delitalia og produktene er sponset!

 

 

På tide å bli en bedre blogger!

Det er ikke alltid jeg føler meg som en god blogger, desverre! Jeg har falt litt i fella "mobil blogging", tror det mest er fordi det er så enkelt og behagelig. Det er særdeles enkelt, men om man skal være ærlig så blir jo ikke bildene som kommer på bloggen noe bra i det hele tatt. En stor del av det å være en god blogger, vil jeg mene er gode bilder. Nå er ikke jeg en god fotograf, desverre. Men om jeg øver meg mye, må jeg jo bli bedre og bedre vel? Jeg har jo et speilrefleks kamera, som jeg lenge har ønsket meg. På tide å bruke det flittigere, øve meg og prøve å få frem gode bilder. Når jeg titter på andre blogger, så er det ufattelig mange fine bilder de har. Det er mye jobb i å bli en god blogger, på alle måter. Jeg har ikke følt meg god nok lenge nå, jeg har følt meg mindre verdig i mine lesertall. Det vil si at jeg ikke har følt at jeg fortjener å ha så mange lesere... Dette høres kanskje rimelig dumt ut for mange, men jeg har følt det sånn. Jeg vil mer enn noe annet at bloggen min skal vokse seg større og større, men for å få det til må jeg starte med meg selv egentlig. For å evt. klare å få flere lesere, ja da må jeg jo starte med meg selv. Ikke det at jeg ikke synest jeg har mange nok lesere fra før av, jeg er vel egentlig bortskjemt. Men det ligger i mennskets natur, man vil alltid bli bedre og føler at man bli bedre.

Det er imidlertidig mye jeg er fornøyd med også, jeg føler jeg gjør en viktig jobb med å kunne hjelpe og motivere andre. Jeg føler jeg skriver bra (stort sett), føler jeg er så ærlig som jeg kan få blitt. Det er lite jeg skjuler, og spørr noen etter hjelp prøver jeg å svare så godt som jeg kan. Motivasjonen til å bli en enda bedre blogger kom egentlig snikende i vår, da jeg følte jeg hadde kjørt meg litt fast i et dårlig spor. Latskap med mobil blogging, og så som så bilder. Jeg ønsker at bildene på bloggen skal være bra kvalitet, for om man skal være ærlig så er jo bildene en stor del av inntrykket på en blogg. Jeg kan ikke gjøre noe med at jeg foreløpig er en smule dårlig på motiver, dårlig på vinkling og ikke helt har taket på det. Det jeg kan gjøre noe med, er å slutte å bruke kamera på mobilen og blogge der ifra. Bruke speilrefleksen, lese meg opp, bli bedre og bedre. Ikke minst så blir jo kvaliteten bildemessig, med en gang tusen ganger bedre bare ved å faktisk bruke speilrefleksen.

Fra nå av er det blogging fra datamaskinen som gjelder (mest), det er mere jobb og det tar mere tid. Samtidig tror jeg at bloggen blir bedre om jeg gjør det på denne måten, så da får jeg hive meg i gang.

Dagen min starter alltid med kaffe, jeg tror ikke jeg kan klare meg uten lenger. Litt morsomt å tenke på, da jeg først begynte med kaffe da jeg var 29 år tror jeg. Altså ikke lenge siden, men har blitt en vane og jeg er vel herved avhengig for lengst! For øvrig ser jeg det kan være lurt å finne frem neglelakk fjerneren, herregud.... :-)



Idag er det særdeles grått ute altså, så da varmer kaffekoppen ekstra godt. Innetrening er en rimelig smart oppfinnelse i sånt vær, noe jeg skal i gang med nå snart. Ræva mi har ikke kommet i gir etter turneen enda, men idag skal den sparkes i gir. Blir omtrent som den trege giren på bilen vår, den som ikke vil den skal! Begynner litt mykt, pialtesball. Styrketrening med egen kroppsvekt enkelt og greit, tenkte å avslutte med burpees for å få hjertepumpa til å slå ordentlig godt. Men det blir nok neppe 100 burpees, slik jeg klarte for litt over en mnd siden. Blir en smule spennende og se hvor mye formen har tapt seg, men et sted må man begynne igjen. Det er tross alt ikke noe kappløp dette her, det handler om å holde meg i noenlunde ok form. Det handler ikke om å være bedre enn alle andre, takk og lov. Hadde det vært poenget, tror jeg at jeg hadde hatt en heltidsjobb på livsstid :-)









Spiste frokost ekstremt seint idag, det er egentlig ganske rart. Siden jeg ikke hadde spist noe siden klokken var 14.30 igår... dere så kanskje "middagen" min igår? Det var altså tre stykk lavkarbo brødskiver, og det er brødet som heter "Fiber og Frø", det er kjøpt ferdig på Coop. Jeg får alltid spørsmål om hvilke brød det er jeg spiser, og jeg spiser ofte de ferdiglagede fra butikken. Kroppen min tåler de godt og trives med det, da er det for min del greit. Frokosten her er to skiver, noe som bruker å være normalt for meg. På kvelden spiser jeg gjerne noe annet som ikke inneholder brød, men av og til blir det brød. Det varierer litt mere, frokosten er stort sett det samme. Dette brødet inneholder rett i underkant av 20 gram karbo pr. 100 gram brød. For de på ketose er nok det utelukket, for meg er det helt fint. Føler jeg hele tiden må presisere det, for jeg har fått en del spørsmål om jeg kan kalle dette lavkarbo.... Ja, det kan jeg :-) For meg er det perfekt balansert, litt lavkarbo brød, middag med grønnsaker og kjøtt/fisk og "noe" til kvelds. Kveldsen kan variere alt fra litt ost/pålegg, egg, bacon crisp (jepp, du leste riktig), nøtter ol.

I det brødet dere ser bilder av, går det ca. 3 skiver på 100 gram. Spørs litt hvor tynne skivene er, men 3-4 skiver på 100 gram brød. Det vil si at det i den frokosten dere ser bilde av, er det ca. 12-13 gram karbohydrater. Dere på ketose tenker sikkert at det er nesten hele dags rasjonen deres, og det stemmer jo det :-) For meg som har en dagsrasjon på rundt 50 gram, er det slettes ikke ille. Det handler mye om hvordan man lever, jeg trives veldig godt med min grense på karbohydrater. Jeg kan leve med dette for resten av mitt liv, og det er det jeg legger for grunn når jeg skal velge min vei innen lavkarbo. Ketose var ufattelig nyttig for meg når jeg startet, med all min overvekt. Jeg tror ikke det var på grunn av at vekten gikk fortere ned nødvendigvis, for min del hadde det mest med at det føltes enklest. Da matlysten ikke er så stor for meg på ketose, at apetitten min blir veldig svekket. Jeg var mye kvalm osv. Til daglig har jeg ikke lyst til å leve med en evig kvalme, det passer meg dårlig. Dessuten har jeg funnet ut at jeg går minst like fort ned på denne måten, som med ketose. Spesielt nå etter at jeg allerede har gått ned så mye, vet det er flere som opplever det også. Dette er mine personlige erfaringer, andre erfarer sikkert annerledes igjen. Derfor er det så viktig å bli kjent med egen kropp, og ikke følge hva alle andre gjør i forhold til sin kropp. Det sier seg selv at det kan bli ganske feil, om du stoler blindt på andres kropper :-) Ta deg litt tid til å få innsikt over hva din egen kropp trives med, det kommer du lengst med. Prøv mat du ser andre spiser, for all del. Det er viktig å hente inspirasjon, det trenger vi alle. Men det du må gjøre når du prøver ny mat, er å føle etter hvordan kroppen din tar det. Klarer du å sette av tid til å tenke over det, kommer du langt.

Det du skal kjenne etter er jo om kroppen din føles i balanse etter at du har spist, at du ikke blir sugen på noe søtt like etter måltidet. At du holder deg god å mett over tid, at du ikke stadig er småsulten. Når du finner maten som skaper balanse i din kropp, da er du på riktig sti. Litt prøving og feiling må du regne med, men det er verdt det. For min del savner jeg aldeles ikke det å kjempe mot sulten i alle døgnets timer, om jeg kan slippe det ved å spise mat som passer meg. Ja, da er det gull verdt og noe jeg akter å gjøre!

Tusen tanker!

Igår kveld var det HELT umulig å få sove, at jeg aldri lærer kunsten å koble ut er ikke noe nytt. Det skjer mye oppe i hodet mitt om dagen, det er så mye jeg har lyst til å gjøre og bli bedre på.

Kanskje er det panikken som tar meg, for vi kan snart bli foreldre med den hjelpen vi skal få nå (IVF). Ikke det at jeg tror at det skjer 100% sikkert, men det er nå sjanser iallefall, større enn før. Kanskje den indre stemmen min sier til meg, at livet ditt aldri vil bli det samme igjen. Du kan ikke gjøre hva du vil, når du vil menger. Ikke misforstå, jeg kan ikke vente med å bli en ansvarlig forelder! Er det noe vi lengter etter, så er det akkurat det.

Men denne nye utdannelsen min kommer jeg uansett ikke til å slippe, jeg SKAL bli kostholdsveileder. Det er noe jeg skal gjennomføre, og bare gjøre. For jeg kjenner det så himla godt, at det er rett å gjøre. Studere kan man gjøre med små barn og også mens man er gravid, og jeg skal ta nettstudier. Noe som blir veldig spennende, siden jeg aldri har prøvd nettstudier før.
Jeg stoler såpass på meg selv, at jeg tror jeg blir disiplinert nok. Det er jo noe jeg brenner for :-)

Igår kveld suste det altså mange tanker rundt i hodet mitt!

1. Jeg vil starte utdanningen, HELST IGÅR... men må jo holde litt tilbake, må jo få avklart med NAV. Få kontaktet skolen, og undersøke ting ordentlig først. Men det er vanskelig å holde tilbake, men gubben gjør sin jobb der :-)

2. Jeg vil bli en enda bedre blogger, ta bedre bilder ol. Jeg er IKKE god nok til å ta bra bilder, jeg må rett og slett øve, øve og øve.

3. Jeg må begynne å trene igjen, og tenkte selvfølgelig på hvordan jeg skulle legge det opp igjen.

4. Jeg vil bli TUSEN ganger flinkere til å kle meg pent, sminke meg osv. Hvorfor jeg tenker på DET på kvelden når jeg skal sove? Aner ikke, men jeg må bli flinkere. For å bli flinkere så aner jeg at jeg må på en shopping tur.....

Dette er bare et utdrag av det som surret i hjernen min, i tillegg kommer alle de vanlige tankene. Herrefred, jeg måtte stå opp flere ganger, og hjernen jobbet og jobbet. Dere vet når du bare ikke klarer å stoppe den, og det bobler innvendig. Prøvde å si til meg selv at INGENTING av dette kan du starte med nå om natta uansett, men jeg var for gira. Skulle nesten tro jeg hadde adhd der et øyeblikk, og det sier jeg IKKE for å fornærme mennesker med den diagnosen. Men jeg kan forestille meg at det er sånn det føles, pluss pluss. Så all respekt til de som må leve med en slik diagnose, det må være knalltøft.

Så nå skal jeg se om jeg får begynt på noe av dette nå, rett og slett BLI BEDRE. Jeg tror at den dagen vi slutter å utfordre seg selv, da blir det kjedelig og verden stopper opp. Ny dag, nye muligheter :-)

Var skikkelig redd en periode...

Var for å være helt ærlig ganske bekymra og redd en periode, redd for mitt eget kosthold. Jeg aner at det kan være flere som føler det sånn etter sommeren, så da får jeg vel skrive noen ærlige linjer om dette. Det kan jo hjelpe andre i beste fall :-)

Dere vet jo at jeg sleit skikkelig med struktur i kosten i omtrent hele Juli, når vi var på turné hadde jeg ikke tid til å bekymre meg over det. Jeg var ikke redd eller bekymra da heller for såvidt, for jeg stolte på at ting ordna seg når vi kom hjem. Men for å være 100% ærlig ble jeg litt bekymra da jeg begynte påan igjen, like før vi reiste ned for å delta i 90 års dagen til bestefar. Jeg hadde ko strategien på at jeg skulle være flink der nede, med unntak av selve bursdags kvelden. Men det rakna allerede på bussturen nedover, og da ble jeg helt ærlig litt redd. Morningen etterpå begynte jeg bra med lavkarbo brød hos mamma og de, men på kvelden rakna det med godteri. Så kom bursdags dagen, og da var jeg ikke flink. Så skled det ut, og jeg ga totalt faen. Men ble faktisk bekymra da, for hvordan dette skulle bli fremover. Var litt stressa innvendig, og tenkte en del.

Men nok en gang fikk jeg bevist at det er reiser jeg sliter mest på, når jeg er hjemmefra. Det er akilleshælen min, og kommer alltid til å være det tror jeg. Jeg jobber iherdig med saken om å bli bedre på det, av og til lykkes jeg med det en helg på reise. Av og til, eller ganske ofte, feiler jeg. Men jeg tenker som så, jeg er glad det går fint HJEMME. Er jo tross alt der jeg er 80% av tiden :-)

For nå er vi her hjemme, og jeg tok tak forrige torsdag var det vel. Holdt på å gå i fella på torsdagen da vi handla inn til helga, og drite med å starte til idag.. mandag! Men jeg klarte å ta til fornuft, jeg starta og bare gjorde det. Det har gått så fint, og nå føles det helt naturlig og jeg begynner å føle meg som meg selv igjen. Kroppen begynner å fungere normalt igjen, og jeg begynner å føle meg bra i kroppen igjen.

Poenget her til dere andre som sliter etter sommeren er defor, du må bare GJØRE det. Bestem deg, ta sats og vær bestemt. Evt må du ha noe lavkarbo vennlig søtt ved din side, om du vet søtsuget kommer de første dagene. Men som regel avtar jo alt dette etter 3-4 dager, og man er totalt inne i gamet igjen. Særlig om du er vant med lavkarbo fra før, går det utrolig fort å komme i rutinene igjen.

Enkelt å greit, man må bare begynne!!! Du får det til, om du vil det nok så lykkes du. Tenk på alt det positive du høster ved å spise sunt, og da tenker jeg ikke kun på vekt og sånt. Jeg tenker på hvordan man faktisk FØLER seg, man føler seg helt klart best med sunt drivstoff. Kast deg ut i det, og ikke nøl på stupet. Joda, de første dagene savner du kanskje godteriet eller sånne ting. Men det går over, så er det plutselig glemt. Etter noen dager føler man seg bare herlig fri, fra alt søtsuget og ikke minst energien kommer tilbake. Man blir trøtt og tappa av tung mat, det føles ikke godt. Fokuser på at du vil være sunn og føle deg sunn, dette klarer du! :-)

Kunsten å bli mett :-)

Jada, på lavkarbo trives jeg og mange andre veldig bra. En av grunnen føler jeg er at man kan spise seg god og mett, og slippe å kjempe mot en stadig gryende sult. Min store utfordring med mye karbohydrater i kostholdet, er nettopp det at jeg stadig blir sulten. Selv om jeg har spist et godt måltid, kommer sulten/lysten på mer ganske kjapt i retur.

På lavkarbo finnes ikke dette problemet for meg (og mange andre), det handler jo definitivt mye om blodsukker her. Stabilt blodsukker, gir lenger metthetsfølelse. Mens et blodsukker som svinger kraftig, trigger til sult med en gang det daler ned igjen.

Lavkarbo betyr ikke for meg null karbo, det gjør det ikke for de fleste andre heller. Det betyr heller at jeg velger smartere, og finner den type mat kroppen min synest er ok. Ikke minst mat som kroppen min holder på, og ikke gjør meg konstant sulten. Disse lavkarbo brødskivene her, holder meg mett leeeeenge. Det er ikke null karbo, men det er et bedre balansert brød som heter fiber og frø. Min kropp synest dette er et bra brød, ketose fantaster vil nok ikke røre det med ildtang :-) Men min kropp tåler det, jeg spiste dette halv tre, nå er klokken snart halv fem. Det er altså to timer siden sånn ca. og kroppen min er fremdeles svært fornøyd. Jeg har alltid godt med fettrikt pålegg når jeg spiser dette brødet, og det er veldig sjeldent jeg faktisk spiser tre skiver. Men idag ble det rett og slett middagen min på en måte, jeg var lat.... Men av og til er det ok med sånne løsninger :-) På skivene her har jeg to med masse italiensk salat (både under og over skinka). Den andre er det rikelig med majones på og leverpostei. Det er jo helt klart at dette metter, men hadde det vært et tradisjonelt grovbrød hadde jeg nok allerede vært skamsulten igjen. Eller forferdelig sugen på noe søtt....

Å velge mat som kroppen føles bra på, er det beste du kan gjøre for deg selv. Det er en sann glede og faktisk kunne spise seg mett, og holde seg mett lenge. Uten behov for å stadig småspise, det er rett og slett slitsomt. Småspising er heller ikke bra for tennene, og ofte blir Småspisingen noe søtt om det er sånt man er fysen på. Og det er det jo ofte, om det er blodsukker dropp det er snakk om.

Dere, jeg er forferdelig studie lysten nå. Skal ringe NAV imorgen, for å be om samtale med saksbehandleren min. Men uansett hva han sier, kommer jeg til å gjøre det! Men jeg vil sjekke litt rundt først, så jeg ikke bare hopper på og så har jeg kanskje krav på noe. Jeg kommer til å starte med et forkurs i anatomi og fysiologi, siden jeg har forstått det er lurt. Skal studere på nettet, og har mest sannsynlig pekt meg ut skolen som er PERFEKT for meg. Jeg kommer til å skrive om min vei til å bli kostholds veileder her på bloggen, for å holde dere oppdatert underveis. Jeg kjenner sommerfuglene i magen, så jeg vet det er rett.

Føler brikkene faller på plass for meg nå, tror det er dette jeg er ment for å jobbe med rett og slett!

Drømmer kan bli virkelig!

Jeg slapp katta ut av sekken igår, og overraskende mange hadde enten bare venta på det. Eller, så mente de iallefall at jeg burde gå for det, og bare gjøre det. Jeg er så enig med dere altså, jeg må bare hoppe i det.

Nå er det jo litt usikkert hvor lenge jeg må vente for å komme i gang, og jeg er litt småredd i forbindelse med vårt iherdige forsøk på familie forøkelse. Men nå finnes det jo muligheter for nett studier, eller delvis nettstudie og litt skole. Mulighetene tror jeg er mange, og vil jeg nok, løser jeg det! Er ikke første gangen noen tar en utdannelse, selv om de har barn på vei/ eller små barn.

Jeg har jo allerede en utdannelse fra før, det er ikke sikkert alle vet det. Men jeg er faktisk utdannet kokk og har fagbrev i det, så da passer det gjerne ekstra godt med et supplement som kostholds veileder/rådgiver i tillegg ;-)

At behovet for kostholds veiledere er tilstede, det er nå iallefall helt sikkert. Kostholdet går for mange i HELT feil retning, og mange kan ikke engang lage sin egen mat. Derfor blir det mye ferdigmat, som aldeles ikke er sunn. Så da kan jeg forhåpentligvis om noen år lære andre både å spise sunt, OG klare å lage maten selv på en enkel måte.

Jeg må helt klart sjekke ut hvor lang tid det kommer til å ta å utdanne seg, jeg må innrømme at jeg ikke er så sugen på å bruke for mange år. Jeg vet det finnes mange kurs og utdannelser innen temaet, så jeg må finne det som passer meg. Det er så lenge siden jeg var student, at mye er glemt her ja. Men sort ser jeg ikke på det, for så lenge jeg brenner for temaet, er det desto lettere å lære seg ting.

Turen min videre med dette nå går vel innom NAV tenker jeg, for å høre hva som kan gjøres der og om de i det hele tatt KAN hjelpe med noe. Jeg er jo så og si arbeidsledig, nesten. Så er verdt et forsøk iallefall, alt må sjekkes opp i :-)

Nå går turen ut en tur, kort tur på jobb, litt handel og så må jeg søke nettet litt senere for å finne diverse info. Antar at jeg muligens må vente til neste år om jeg er uheldig, spørs om jeg kan hive meg utpå noe nettbasert eller ikke. Om det blir nettbasert, håper jeg bare jeg klarer å være strukturert og sette av fast tid til studier :-)

Dette skal bli en bra dag, bra start på en ny uke! De sier det skal komme regn, men akkurat nå skinner sola :-)

Husk å bruke taggen #lavkarboimitthjerte på instagram da folkens, begynner å samle seg en god del fine matbilder der. Veldig gøy å se på alle bildene, og det er mye inspirasjon å hente! :-)

Jeg ønsker å bli kostholds rådgiver!

Der har jeg sagt det høyt...i all offentlighet. Jeg har så lyst til å bli kostholds rådgiver, at jeg tror jeg blir nødt til å realisere drømmen min. Jeg har så lyst til å faktisk jobbe mere med dette å veilede andre mennesker, og jeg tror jobben ville passe meg ypperlig (uten å skryte for mye av meg selv da). Dette er jo noe jeg VIRKELIG brenner for, og kan jeg utdanne meg og få jobbe med det mere seriøst i tillegg. Ja, da tror jeg at jeg blir overlykkelig.

Dette er ikke en tanke jeg bare har fått sånn plutselig, jeg har tenkt på det LENGE. Nå er lysten så stor, og det kjennes så rett at jeg må ta tak i det. Hvor første skrittet tas vet jeg ikke helt, men at jeg må ta den utdanningen som trengs er jo klar. Det koster litt, men det er det gjerne verdt. Jeg vil også sjekke mine muligheter for støtte til dette, men vet ikke om det er mulig.

Så hva tror dere da? God idé? :-)

8 grunner til selv-sabotasje!

Det er ufattelig lett å drive selv-sabotasje og finne en drøss med dårlige unnskyldninger, når man skal endre egen livsstil. Jeg vil i dette innlegget ta for meg noen av de vanligste unnskyldningene man har, som fører til selv-sabotasje!

1. Jeg starter på mandag!

Denne mandags greia er bare tull, hvorfor ikke starte hvilken som helst dag? Denne mandags greia kan nemlig også føre til ENDA større selv-sabotasje, som blir neste punkt.

2. Du faller for fristelsen en onsdag, og lager en unnskyldning om at alt nå er ødelagt for resten av uka. Du lover deg selv å starte påfølgende mandag, igjen!

Dette med at man må starte på nytt på mandager er den største fellen du kan gå i, når det kommer til selv-sabotasje. Du vil neppe få helt perfekte uker, spesielt i starten. Om du da føler du MÅ ha perfekte uker for at det skal være vits i å holde på. Ja vips, da befinner du deg straks i fellen som mandags slankeren. Ingenting er perfekt hele tiden, og det MÅ ikke være mandag for å starte igjen. Det kan like godt være påfølgende dag :-)

3. Dette får jeg ikke til!

Det med at du ikke får til er bare tull, det er rett og slett destruktivt å tenke på den måten. Vil du sabotere deg selv, er du garantert å lykkes med det om du tenker slik. Finn frem selvtilliten, les deg opp til kunnskap, gjør ditt beste og det er godt nok. Husk også at øvelse gjør mester, kunnskapen kommer til mens man lærer sies det :-)

4. Jeg gått ned 6 kg men vekta har ikke rikket seg på 3 uker, dette er gidder jeg ikke mere!

Tenk på de 6 kg du faktisk HAR gått ned, gir du opp har du iløpet av kort tid sabotert alt du faktisk har oppnådd. Å gå nedover i vekt er ikke gjort på null komma niks, det tar TID. At det stopper opp til tider er normalt, gir du opp kommer du iallefall ingen vei videre. Om man bare kunne svinge en tryllestav og BOOOOM, der var man 15 kg lettere.... ville nok samtlige gjort det. Men det er jo ikke sånn det funker, heldigvis kan man nesten si :-)

5. Jeg har drøssevis av selskap forran meg, eller andre ting på planen. Er nok best jeg venter til det passer bedre!

Tenker man sånn vil man aldri starte, det vil aldri passe... Hva så om ikke alt blir helt perfekt, hva så om du unner deg en kakebit i et eller flere selskap? Det er tross alt helheten som teller her, ikke hva du gjør i selskap eller lignende. Vi har alle travle liv, og det beste er å bare hoppe i det :-)

6. Jeg vil nok savne...... altfor mye!

Dette er en superdårlig unnskyldning, klart du vil savne noe. Men når man ønsker et sunnere liv, må man regne med å savne noe. En gledelig nyhet er derimot at nye vaner etableres fort! Etterhvert kan du jo også unne deg å skeie ut litt med det du savner, sånn av og til. Bli ikke overrasket om du da savner den nye maten din :-)

7. Ja men, jeg liker ikke!

Det er ALLTID noe du liker, en livsstil består aldri av kun en type mat. Lavkarbo for eks. består av uendelig mye forskjellig, et hav av muligheter.

8. Jeg har bare dårlige gener, som gjør meg overvektig!

Vel, jeg tror ikke helt på det. Noen har lettere for å legge på seg enn andre, helt klart! Jeg er en av dem... Men man kan styre dette ved å spise sunt og riktig for egen kropp! Hjelper ikke å stappe seg full i drittmat, for så å skylde på egne gener.

Man kan sikkert finne en haug med andre dårlige unnskyldninger, som også fører til selv-sabotasje. Dette er noen av dem, som jeg tror mange kjenner seg igjen i. Ingenting er perfekt, men det hjelper ikke å begrave seg i dårlige unnskyldninger.

Cut the crap, og kom i gang! :-)


#livsstil #sunnlivsstil #lavkarbo #mat #trening #kosthold





Drittlei nå!

Jeg er så drittlei nå, drittlei av å vente! Som dere alle vet, så skal jeg/vi i gang med IVF. Det er jo helt klar VI, men det føles litt som JEG i starten. Er jeg som må ta sprøytene, og jeg som må på alle undersøkelser frem til dagen for egguttak. Det er ikke til å legge skjul på at IVF er mest kvinnens jobb, jeg sier derimot ikke at mannen er upåvirket. Psykisk tærer det nok på begge parter, så er ikke lett for mannen heller.

Men nå er jeg så lei, jeg angrer på at jeg ikke kontrollerte syklusen min nå med femar, at jeg ikke gjorde en avtale på det med klinikken. For nå er syklusen min HELT over styr, jeg aner ikke hvor jeg er litt en gang. Jeg vet bare at det er en evighet siden denne syklusen starter, forrige mens startet 6 juli....

Jeg var forberedt, i aller høyeste grad. På at denne syklusen ville være høyst usikker, siden den ikke er hormon styrt. Så nå venter jeg/vi da, venter og venter med visshet om at vi starter når tante rød kommer.

Så her sitter jeg, med en hel bærepose med sprøyter klart fra apoteket. Venter og venter, OG venter. Ikke blir jeg klokere heller, når kommer den? Jeg hentet ut medisinene før vi reiste i 90 års dag, livredd for at jeg skulle gå glipp av starten om syklusen plutselig skulle starte. Såklart skjedde jo ikke det, men håpet var vel der.

Sånn er det å være en pcos'er, helt umulige sykluser. Jeg hååååper det snart kommer seg, så vi får kommet i gang her. Er så meningsløst å sitte klar og bare vente, vente og vente...

Får håpe det blir noe fart til helgen igjen nå da, har et ørlite håp om at det skjer noe da. Jeg håper jeg har rett, for dette er jeg mektig lei av.
Er på tide vi får kommet i gang nå, men kroppen min vil tydeligvis pine meg litt ekstra.

Konkurransen om å være den beste lavkarberen....

Vær så snill og forstå hva jeg mener med dette, jeg er ikke ute etter å ta noen... typisk blogger-refleks, livredd for at noen skal misforstå eller føle seg truffet. Så alt må poengteres :-)

Jeg ønsker bare å skrive litt om temaet, og den konkurransen (i hermetegn) om å være den beste lavkarberen. Altså, nå tror jeg ikke det er noen konkurranse ute å går, mellom de som spiser lavkarbo. Jeg tror heller at det er misforståelser, eller bare veldig mange sterke meninger. Felles for ALLE som spiser lavkarbo er at man kutter sterkt ned på karbohydrater, men det betyr IKKE at alle spiser det samme på lavkarbo. Er du nybegynner blir du kanskje forvirret av det jeg nettopp skrev, eller så har du blitt forvirret uendelig med ganger allerede. Om du fortsetter å lese, kan det kanskje gå et lys opp for deg. Ting ser kanskje ikke så sort hvitt ut lenger, og kanskje du finner det mindre komplisert og vanskelig.

Det ER mange sterke meninger rundt hva man kan spise og ikke spise på lavkarbo, de sterkeste meningene finnes kanskje blant de som er skikkelig hardcore. De som lever skikkelig strengt, og lever og ånder for ketose. Nå sitter ikke jeg her og sier at disse menneskene er tullete, for dem som lever og ånder for å være streng, er dette høyst riktig. Poenget er heller at det finnes MANGE flere måter å spise lavkarbo på, enn den strengeste varianten.

Mange nybegynnere, spørr mere erfarne om råd. Det er naturlig og det er lurt å forhøre seg, men om du spørr en annen lavkarber om HVA du skal spise.... da kan det være du får feilt svar for deg. Jeg ville unngått å høre på ALT en annen lavkarber forteller deg, det er flott å spørre om råd. Flott å spørre om ting man er meget usikker på, flott å hente ferdige ukesmenyer fra min blogg eller andres blogg. Men ikke fall i fellen og tro at sånn som andre forteller deg MÅ du spise, eller så er du mislykka i lavkarboverden. Det er slett ikke sånn det er, det finnes ikke en enkelt sannhet om hva lavkarbo er.

Her ser dere lavkarbo brødskiver, men det er ikke hjemmebakt med minst mulig karbo. Det er et Kjøpe brød fra Coop som heter Fiber og Frø, og har i underkant av 20 gram karbo pr. 100 gram. De som lever strengest etter lavkarbo ville tatt beina fatt og løpt, som om det var pesten. Dessuten inneholder det gluten/hvete og mange ville løpt pga. det.

For en nybegynner kan kaoset være komplett allerede her, for den sa at det må jeg ikke finne på å spise, mens han spurte kan man spise det da? Hun sa at det er opp til deg selv, og som nybegynneren står du igjen med ubesvart spørsmål. Kan- kan ikke ? Du har fått et svar av alle varianter, og er like forvirret.
Dette gjelder spesielt om du spørr i et forum vel og merke, et spørmål gir tusen svar.

Dette er bare et av tusen eksempler, på hvor forskjellige lavkarbere er. Grønnsaker er en annen ting, noen skyr grønnsaker som kommer over 4-5 gram karbohydrater pr. 100 gram. Noen spiser fritt og så mye de vil, av det som vokser over jorden. Noen spiser til og med litt poteter og søtpoteter, noen unner seg til og med litt frukt. Mens andre knapt unner seg bringebær, spiser noen så mye bær de lyster- uansett hvilke bær det er.

Noen spiser mørk sjokolade 70% med sukker, men lav GI. Noen får panikk bare de ser sukker og går for sukkerfritt utelukkende. Noen tar derimot total avstand fra alt som smaker søtt, og kutter det ut. Noen lager mange ting som etterligner det de spiste før, andre venner seg til det nye kostholdet og synest det er greit å gi avkall på det som var.

Hvem vet, kanskje du som nybegynner bare blir mere forvirra av dette innlegget mitt. Så for å unngå det, får jeg komme til poenget mitt.
DU må tenke etter hvordan DU vil leve, hva føles greit for DEG? Felles for alle lavkarbere er å kutte drastisk ned på karbohydrater, og de fleste ligger under 100 gram karbo totalt om dagen. Men da skjønner du sikkert at her er det stort spillerom, for DEG å leke deg på. Når man skal endre sin livsstil (for jeg regner med det er det man ønsker, og ikke bare en kort kur... for det funker IKKE), så er det veldig viktig at nettopp DU velger en stil du kan leve med. Lavkarbo betyr ikke at man ikke kan spise poteter, ikke sukker og ikke hvetemel. Det betyr at du må kutte betraktelig ned på dette, men det er ikke sånn at alt er ødelagt om du jevner en saus med ørlite hvetemel. Det er ikke sånn at du har ødelagt alt, om du kjøper en pose saus med 2 gram sukker i. Du har ikke feila totalt om du velger å spise en kiwi en dag, eller en mørk sjokoladebit med sukker.

Det er bare en ting du må huske på når du velger lavkarbo, finn DIN stil. Holdt deg under 100 gram karbohydrater pr. dag, og hold deg til DIN plan. Hoppe av og på lavkarbo er ikke lurt, bare for å ha det sagt. Det er heller ikke lurt å konsentrere kosten om det som smaker søtt, eller spise for MYE av sukker, hvetemel ol. Da er liksom vitsen borte, og du kan heller holde på det kostholdet du har fra før. Poenget er at en potet en gang i ny og ne, ikke fucker opp hele greiene. Et gram sukker totalt i en stor prosjon, dreper deg ikke. Man kan ikke høre på alt og alle, i ALT. Få gjerne råd og informasjon om lavkarbo, men etterhvert som du kommer inn i livsstilen må du ta et personlig standpunkt på hvor du vil ligge hen. Jeg ligger på rundt 50 gram karbo, litt i pluss/minus noen ganger. Poenget er at det nivået passer meg, mens andre vil mene det er ALTFOR mye for eks.

Jeg spiser lavkarbo brød ferdig kjøpt, fordi MIN kropp synest det er greit. Mens andre ikke vil røre det en gang... Er du fremdeles usikker kan du ta å lese deg opp på de forskjellige stilene, ketose, fedon, skaldeman, atkins ol. Så velge den du synest passer deg best, og holde deg til den. Å spise lavkarbo er ikke en konkurranse i å være den beste lavkarberen, å spise lavkarbo handler mere om at vi finner vår egen måte og felles trekkene er de samme. Mindre karbohydrater, for et sunnere liv!

Vær med å støtt Onkels Gård!

Får jeg be om deres oppmerksomhet en liten stund?

Jeg føler at jeg som blogger med en ganske stor lesergruppe kanskje kan hjelpe litt til her, derfor velger jeg å gjøre det. Det føles riktig å prøve å gjøre noe, siden denne situasjonen er ganske alvorlig på flere måter. Vet ikke hvor mange av dere som har hørt om Onkels Gård? Jeg har aldri vært på Onkels Gård, men jeg vet godt hva den gården står for alikevel. Jeg kjenner ei tøff jente som har sterk tilknytning til den gården, og gjennom henne vet jeg godt hvor viktig akkurat Onkels Gård er. Onkels Gård har betydd og betyr mye for mange, gården driver arbeidstrening og bo trening for de som trenge det. Mange ungdommer som har det vanskelig har fått hjelp på Onkels Gård, og gården drives av det flotte paret Hege Nybråten og Geir Anton Nybråten. Med sin kjærlighet opp igjennom årene, og store stå-på-vilje, har de drevet gården opp og frem. Slik jeg har forstått det har ikke gården noen form for statlig støtte, og dermed avhenger mye av driften på høyst frivillig arbeid.

Nå har imidlertidig det meget triste skjedd, Hege Nybråten har blitt svært alvorlig syk. For å kunne opprettholde driften av Onkels Gård, trenger de mer enn noen gang støtte for å drive på. Det er høyst usikkert hvor lenge den hjertegode dama blir borte, og jeg må bare si at det er høyst ufortjent at dette skjedde akkurat henne. Det viser bare hvor skjørt livet virkelig er, men om hun bare er halvparten så sterk som det jeg har fått inntrykk av, ja da kommer hun lynsterkt tilbake. Om dere vil ha mere info om Onkels Gård, må dere følge linkene jeg legger ut i dette innlegget. Jeg håper det er noen som vil hjelpe i en svært vanskelig situasjon, og at gården kommer styrket ut av dette og ikke svakere. Jeg vet de har mange gode hjelpere og støttespillere, men det kan aldri bli for mange. Det er kostbart å drifte en slik gård, og så mye som de har gjort for så mange, synest jeg det er på sin plass at de nå får den hjelpen de trenger. Alle monner drar, og det trenger ikke være pengestøtte heller.

Måter du kan bidra på er å gi forbruksvarer, jobbe frivillig på gården, gi lopper til det store loppemarkedet som arrangeres helgen den 22-24 August (22. Aug. er det kun mulig å levere lopper), gi pengestøtte til gården (gavekonto: 1604.06.11286) og selvfølgelig ved å delta på arrangement som gården arrangerer. De har en egen gave/støtte konto som det kan settes penger innpå, om det er det man ønsker. Anbefaler egentlig å gå inn på facebook sidene som er opprettet, for mere informasjon og der er det mulig å spørre de som styrer sidene om hvordan dere kan gi deres bidrag. Gruppen for loppemarkedet finner dere HER gruppen for støtte til Onkels Gård finner dere HER Onkels Gård har også en hjemmeside som dere kan besøke for å sette dere inn i hva dem driver med, den finner dere HER

Kort fortalt driver gården med:

  • Leir for barn og ungdom i ferier og helger (hvert år gir de dessuten også bort leirplasser, til vanskeligstilte familier)
  • Ridekurs
  • Terapibesøk med hund
  • Hundestylist der de tar imot hunder for stell, klipp og bad
  • Dyrepensjonat
  • Og som nevnt tar de imot vanskeligstilte som trenger bo/arbeidstrening i kortere og lengre perioder

Gården ligger i Gjøvik, omtrent 2 mil fra Gjøvik sentrum i sted som heter Vardal. Onkels Gård drives altså på høy frivillighetsfaktor, å gi støtte i en eller annen form til Onkels Gård vil iallefall være med på å ta noe av det økonomiske presset bort. Slik at Hege får konsentrert seg mest mulig om å samle krefter, til å bekjempe sykdommen. Anbefaler som sagt å ta kontakt med de som styrer og arrangerer på facebook i vedlagte linker i dette innlegget! Hege Nybråten deler sin kamp mot sykdommen på facebook vet jeg, der er det mulig å følge med for de som ønsker. MEN selv om det skulle være aller så fristende, IKKE SEND PM til henne. Hun har ikke energi til å ta innover seg hundervis av privatmeldinger. 


#Onkelsgård


 

Så uendelig svak!

Jeg kan være uendelig svak, jeg har mine øyeblikk for å si det sånn. Som oftest så klarer jeg å stå imot, og svakheten varer i kanskje 5 minutter.

Et tips til ALLE, ikke under noen omstendigheter gå på butikken når du er sulten. Iallefall ikke om du er sliten i tillegg, og du nesten nettopp har kommet på den sunne linje igjen. Drittmaten sitter for ferskt i minnet, og det å falle for fristelser er veldig lett.

Igår da vi skulle handle var kl. nesten 14.00, jeg hadde ikke spist på hele dagen, gjentar- jeg hadde ikke spist... Det gikk fint det, helt frem til butikk døra. Vi hadde vært på flere avtaler, og jeg var trøtt og lei i tillegg. Før vi gikk inn i butikken tenkte jeg den høyst skadelige tanken.... jeg gir faen, bare for denne helgen!

Men i det 2 minutter var passert, og vi var inne i butikken fikk jeg samlet tankene mine. Hvorfor skal jeg gi faen i helga? Jeg har jo gitt så saftig F... i hele sommer! Kom fort på riktige tanker igjen, og gjorde akkurat som planen var. Ingen unnskyldning og ikke noe tull. Men jeg var svak, skikkelig svak i noen få minutter. Dette viser hvor fort tankene våre kan vippe oss av pinnen, hvor mange unnskyldninger vi kan lage for oss selv.

Vet dere hva som redda meg? Jeg tenkte plutselig på IVF, tenkte jeg kan jo ikke holde på sånn om jeg skal komme meg gjennom den tøffe behandlinga der. Da trenger jeg å føle meg frisk og rask ellers, slik at jeg kan takle evt. bivirkninger på best mulig måte.
Det nærmer seg nå, med stormskritt..... det er nervepirrende.

Så denne ble med hjem, og jeg er overlykkelig for at gubben valgte denne. Jeg liker nemlig ikke fruktnøtt :-)

Så jeg var uendelig svak i et par minutter, men endte visst opp med å være uendelig sterk istedenfor. Derfor er det å ta kontroll over hodet sitt jobb nummer en når man vil endre livsstilen sin, det er helt sikkert.

Angst og trening!

Det er mye snakk om bruk av trening for å redusere angst, og jeg kan fortelle dere at det er IKKE uten god grunn. Det er på høy tid å få begynt å trene igjen for min del, jeg kjenner nemlig at uroen og angsten sniker seg på igjen. Ikke direkte angst enda, men en slags indre, gryende uro.

Da jeg begynte å trene i desember ifjor, tok det litt over en mnd. Da var så og si all angst og uro forduftet, det er ikke tull engang. Jeg er en person som er veldig disponert for å få angst, jeg er en bekymret person av natur. Jeg har slitt med mye angst før, men har stort sett hatt kontroll. Men selv om angsten er under kontroll, så er det ikke behagelig å leve med mye indre uro og mindre angst anfall. Det sliter mye på humør og kropp, og det tar mye energi.

Nå skal det bli godt å komme i gang med treningen igjen ja, før det får gro i meg igjen. Det er faktisk sant, trening gjør ufattelig mye godt psykisk også og ikke bare fysisk. Begynner imorgen med en pilatesball økt, kan ikke kjøre full guffe med så lang pause. Så føler meg frem imorgen, men ser veldig frem til det.

Trening er i høyeste grad en ferskvare, som må vedlikeholdes for å beholde effekten.

Jeg tjuvstarter på skikkelig deilig høstmat!

Idag har jeg tjuvstartet på høstmaten, aller så lite. Eller, dette er vel i grunnen helårsmat. Men av en eller annen grunn, er sopp noe som jeg liker ekstra godt på høsten.
Idag lagde jeg da rett og slett karbonader med stekt løk og soppsaus. Ufattelig enkelt, og er gjort på kort tid. Enkelt forklart:

Karbonader:
Karbonadedeig blandes sammen med ønsket krydder, formes og stekes i smør. Ikke stek for mye, da blir de tørr.

Stek løk i smør og smak til med litt salt. Jeg brukte en halv stor løk til meg alene.

Lag soppsaus til slutt, jeg brukte to store sjampinjonger til meg. Skjær i skiver, stek i smør til de er gyllenbrun. Hell ca. 1 dl. kremfløte over i stekepanna, kok inn i ca. 30 sek mens du rører. Smak til med salt og pepper.

Server og NYT!

Veldig, veldig godt og ikke minst enkelt. Jeg er ufattelig glad i sopp, jeg hatet det som liten. Men tror jeg bare synest det så ekkelt ut (hvilket det absolutt ikke gjør), og jeg smakte vel knapt. Nå digger jeg det, og det er smakelig til det meste av kjøtt. Sammen med fløte er det en uslåelig kombo.

Forståelse og innrømmelser!

Det er ikke alltid like lett, det kan jeg skrive under på! Etter godt over 3 år med min reise mot et lettere liv, føler jeg fremdeles at jeg jager rundt på jakt etter den perfekte kroppen. Eller, det som for MEG ville vært perfekt.
Jeg begynner å innse for meg selv at jeg neppe blir sånn perfekt som JEG vil, og det smerter litt i hjertet mitt.

Men når man tenker etter, hva er det som ER perfekt da? Og må jeg være det, og ikke minst er det MULIG å være det ? Nei, det er jo ikke det...

Det slår meg inne i hjertet mitt, at hele livet har jeg gått rundt og ikke følt at jeg har vært godt nok. Hele livet har jeg prøvd å bli en annen, enn akkurat den jeg er. Altså, jeg kan innrømme det for dere... Det er noe DRITT å leve med sånne følelser, at man aldri i verden blir god nok. For meg går det mest på utseende mitt og min egen kropps størrelse.
Jeg har kommet langt, men hadde dere kjent meg personlig hadde dere VISST at jeg sjeldent stråler. Jeg stråler som regel ikke av selvtillit, og godfølelse i egen kropp. Jeg har gode dager, hvor jeg bare føler meg vel. Men jeg må innrømme at jeg sliter veldig med å kvitte meg med de følelsene der. Det er kanskje ikke så rart, når jeg har levd i nesten 30 år med dem. Ja, da er det ikke bare å trykke på en knapp liksom...

Jeg følger ei jente på instagram, anbefaler for øvrig alle andre også til å lete henne opp. Hun kaller seg @fra_feit_til_heit og før noen kritiserer navnet (som jeg vet hun har slitt litt med), så er det selvironi på høyt plan! :-)

Poenget her er at hun er på akkurat samme reise nå som jeg har vært, hun er ikke kommet like langt som meg enda, MEN tro meg-hun kommer akkurat dit hun vil. Hun er fantastisk og hun virkelig stråler, hun lyser selvtillit og er alltid like sprudlende på bilder. Jeg har så stor respekt for henne, og jeg kunne ønske jeg bare hadde 1/4 av hennes utstråling. Nå må det kanskje sies at hennes sterke utstråling er en sjeldenhet nesten, det er svært sjeldent jeg ser noen som har en så sterk og fin utstråling. Men hun er rett og slett et stort forbilde for meg, hun viser for alle at man bare skal gjøre som man føler for.

Jeg har akkurat de samme tankene/verdiene som henne, men jeg klarer ikke leve dem ut selv. Jeg er kanskje flink til å råde andre til det, men når det kommer til meg selv fryser jeg til.

Jeg har bada EN gang i sommer, og da har ikke jeg bada offentlig på mange mange år. Tror dere jeg nøt det? Njaaaei, jeg følte meg slett ikke bekvem i badetøyet. Som for øvrig ikke var badetøy... det var en kort sort shorts, og en sort topp... som jeg panikkhandla fordi det var så varmt, og jeg følte jeg MÅTTE bade.

Heldigvis var min bedre halvdel med å bade, det lettet litt på trykket... og når vi var I vannet, ja da var det bare nydelig og koselig. Turen ned til vannet og opp igjen, var jævlig. Men jeg er flink på å skjule det kan man si, selv om innsiden min er kaos.

Så hva gjør man da for å komme ut av dette hullet med destruktive tanker, trodde helt ærlig at slikt skulle skje automatisk etterhvert. Men det lærte jeg egentlig ganske fort, at det gjør det ikke.

Det å bli slankere gjør deg ikke mere lykkelig, da vet dere det... Slankere, betyr ikke lykkerligere!
Slankere betyr lettere hverdag på uendelig mange måter, men lykken/følelsene må man finne på andre måter. Etter over 30 år av mitt liv med å føle meg mislykka, er det kanskje på tide og forsone meg med egen kropp. Godta at sånn er jeg bare, og fokusere på sunnhet. Derfor avslutter jeg med en linje fra en sang til Ole Ivars av alle ting....

En får væra som en er, når en itte vart som en sku ;-)

Planlegging!

Av og til hjelper det å skrive ned hva jeg skal gjøre iløpet av uka, det er slett ikke alltid at det blir sånn. Men har jeg en plan, så vet jeg iallefall HVA jeg kan lage. Om det plutselig blir noe annet (som såklart er lavkarbo), gjør jo ikke det noe. Men å ha en meny som utgangspunkt, er veldig nyttig. Så handler man inn etter det!

Noen nyttige tips når man skriver meny, er å prøve å tenke fornuftig når det kommer til tilbehør. I min meny jeg har skrevet for de nærmeste dagene nå, har jeg tatt høyde for å bruke kremfløte i flere av middagene. Da kan jeg kjøpe en boks og ha den til hele uka. Slik at jeg ikke må ha både rømme, creme fraiche, fløte ol. på en gang. Da får man et overfylt kjøleskap, og mister lett kontroll. Prøver også å samkjøre grønnsakene med mannens mat (som ikke spiser lavkarbo). Litt planlegging gjør at matsvinnet blir mindre, og du slipper å lure på hva du skal spise.

Jeg har også valgt å føre inn treningen min, begynner rolig igjen nå. Føler meg frem, og bygger meg opp igjen til der jeg var.

Husk taggen på instagram: #lavkarboimitthjerte
For å tagge matbilder, oppskrifter ol. :-)
Ser at det allerede er kommet mange flotte bilder der, det er jo super flott å se.

Bli med på instagram!

Dere, jeg vet mange har instagram og det har jeg også. Har en profil i forbindelse med bloggen, som sikkert ikke alle er klar over. Jeg heter det samme der, Lavkarbotips. Der kan dere følge meg om dere vil, for raske oppdateringer osv. Det havner litt forskjellig der, men prøver å laste opp mest mulig matbilder.

Har veldig lyst til å ha dere med på å tagge deres bilder også, så derfor vil jeg opprette en egen tag for de som vil være med. Bruk tagen #lavkarboimitthjerte på dine matbilder på instagram, eller du kan også bruke mitt navn #lavkarbotips om du vil, eller begge deler ;-)

Personlig synest jeg #lavkarboimitthjerte var så vakker, og det er ingen andre bilder på den taggen. Så der kan vi samle alle mulige matbilder, og vise hva vi spiser. En gang i uken (eller noe sånt), kan jeg plukke ut noen bilder og dele i en bildeserie på bloggen. Bare en idé, så blir det spennende og se hvor mange som slenger seg på. Meningen er jo rett og slett å inspirere hverandre såklart, om du gidder må du/dere gjerne legge ved oppskrifter på bildene. Om dere lager noe ekstra godt, som dere brenner etter å dele videre.

#lavkarboimitthjerte
Er altså taggen, slå dere med :-)

#Fatkini???

Hmmmmm, jeg er VELDIG usikker på hva jeg synest om denne #taggen. Jeg visste ikke at dette var en populær tag før igår, da jeg kom over noen nyheter på facebook.

Bare for å ha det helt klart, jeg har absolutt INGENTING imot store damer i bikini. Jeg synest det er råflott at kvinner i ALLE størrelser, bruker akkurat det badetøyet de ønsker. Det er ikke størrelsen på kroppen som skal avgjøre, om man har lov til å bruke bikini eller ei.

Men det er mere taggen, #Fatkini, som får meg til å stusse litt. Synest ikke det er så veldig pent navn, og jeg ville kanskje hatt et penere navn på det. Samtidig ser jeg jo humoren i det da, for jeg går utover at det er en god dose humor og selvironi som ligger bak navnet. Uansett er det jo råbra at damer har guts, og tørr å vise seg frem. Jeg har sansen for å gjøre akkurat det man vil, uavhengig av størrelse. Å delta sosialt, og vise seg offentlig og ikke være redd. Det er tøft for mange å gjøre det, og mange gjemmer seg. Det gjorde jeg selv på mitt største.... derfor er det jo knall at tøffe damer går forran og viser at man godt kan gjøre det. Alle har rett til å vise seg frem, og det burde være en selvfølge. Så derfor oppfordrer jeg alle, fra tynn til tjukk, gjør akkurat det som passer DEG og drit i alle andre. Så lenge det du gjør ikke går ut over andre, er det bare å kjøre på :-)

(Bildet er sqreenshoot fra google, jeg søkte på fatkini).

Planer!

Nå er det på tide å bli ordentlig strukturert igjen, få i gang mine gode vaner 100 prosent igjen. 2014 har vært et bra år for meg, absolutt, selv om jeg nå er litt utafor. Men planer for struktur skal nå legges, og jeg tror det blir bra :-)

Imorgen er det mange timers busstur, og det er egentlig greit. Kan slappe av, sove litt kanskje og bare flyte med. Onsdag derimot er vi hjemme igjen og rutinene skal så spikres, det er helt sikkert.

Onsdag er det trening igjen, og det blir spennende kan man si. Tror det blir en styrkeøkt, men er ikke helt sikker. Mulig det blir en kombiøkt, får se det an hva jeg føler for når vi kommer til onsdag. Tror nok min løpeform er noe redusert igjen, men tror den fort kommer på plass igjen også. Er jo bare å begynne, trening er jo en ferskvare som må vedlikeholdes. Akkurat som kostholdet er :-)

Jeg er inne i en tenkefase på kostholdet også og strategi, såklart er det lavkarbo jeg skal spise. Det er en selvfølge, men jeg vurderer et lite prosjekt. Men før jeg røper noe, vil jeg faktisk prøve selv og se hvordan det funker for meg :-)

Nå skal det hviles litt, så skal det pakkes. Bussen imorgen går ikke før halv et, så trenger ikke grytidlig opp heller, JIPPI :-)

Huffa meg...

God dag får jeg vel si, siden vi er langt på dag. Vi sov litt lenge idag, og så dro vi nesten rett ned til bestefar sammen med mamma. For å hjelpe han med å få pantet og returnert drikkevarer, slik at han slipper å tenke mere på det. Vi fikk oss også en god latter, når han hadde fått gavekort på G-Sport :-)

Egentlig ikke noe å le av da, men å være 90 år og ha NYTTE av et sånt gavekort er jo fantastisk i seg selv! Blir vel en stund til neste gang vi ser han nå, men vi skal vel ned igjen her om litt over en mnd. i et spennende ærend. Så blir vel en mulighet da tenker jeg :-)

Over til noe annet.... jeg er rimelig sikker på at jeg er allergisk mot "noe". Dette har pågått en stund egentlig, flere år. Men blir gradvis verre, har av og til smertefulle utbrudd i ansiktet med hevelse osv. Men nå begynner jeg å få utslett på kroppen også... det klør litt, men ikke sånn ekstremt. Ser egentlig ut som røde små blemmer....

Se bort ifra tigerstripene mine ;-) Men de rødene "prikkene" er utslett, jeg har dem ikke bare over hele magen, ryggen og armene også.... Så antydning på lørdag, men tenkte ikke mere over det. Igår kveld da vi la oss, så jeg bare nedover magen. MASSE utslett over det hele, sjekket da ryggen også og konstaterte det samme. Idag fant jeg på underarmene også. Igår klødde det ikke, idag har det begynt å klø og det kjennes litt varmt ut. Ubehagelig ja, men håper det forsvinner. Noe sier meg at jeg bør allergitestes muligens, for å prøve å finne ut av det. Har fått en pille allergimedisin av mamma, håper det hjelper. Har aldri før hatt noe sånt, så for meg er det veldig merkelig.
Undrer litt på hva det egentlig kan være, men når jeg har hatt utbrudd i ansiktet har det kommet selv om jeg har spist den reneste lavkarbo mat. Så tror ikke det har noe med sånt å gjøre, tror det er noe jeg rett og slett utvikler større og større reaksjoner på.

Kjenner det hadde vært greit å finne det ut, for man vet jo aldri. Plutselig så blir det alvorlige reaksjoner, og det vet jeg hva innebærer.. da min mor har utviklet meget alvorlig allergi. Hun har av den typen som man dør av, om man får i seg det man er allergisk mot og ikke får behandling raskt. Det er rett i anafylaktisk sjokk, så det er jo rett og slett farlig. Hun har epi penn da, så det er greit :-)

Jeg bare vet hvordan allergier kan utvikle seg, så tror en tur til legen er på sin plass etterhvert :-)

Nå er det siste dag hos mamma og pappa for denne gang, neste tur blir i forbindelse med forsøket vårt på Haukeland. Det gledes :-)

Glad og fornøyd i sliten kropp :-)

Ja, da var 90 års festen overstått. Den gikk altfor fort i grunnen, kunne ønsket at den varte enda :-) Men bare det at vi kunne feire morfar med ordentlig fest, skal man jo være utelukkende takknemlig for. Skulle tro det var en 30 års dag vi satt i, og ikke 90 års lag.

Sjeldent store deler av slekta samles sånn, og det var mange flotte ansikter å se igjen. Jeg som drikker alkohol ytterst sjeldent, klarte jo såklart å bli full- men bare god-full, ikke for full ;-) Nå kan det godt være at jeg ikke skal drikke alkohol på veldig lenge, så hvorfor ikke ta den helt ut. Når jeg drikker så sjeldent, blir det gjerne litt ekstra moro når jeg først gjør det.

Idag var vi nede hos morfar igjen, med gavene hans og spiste rester av kake og drakk kaffe. Han var like blid, og uforskammet pigg etter de nattlige utskeielesene. Han kunne til og med fortelle at han hadde forhånds booket samme spillemann til 95 års dagen sin :-) Må bare le (det gjorde spillemannen også), det er så typisk besten. Spillemannen var godt opp i åra han også, men ikke like gammel som bestefar. Men det er jo slett ikke sikkert han orker å spille om 5 år :-p

Jeg innser jo hvor heldige vi er, som har en såååå sprek morfar igjen. Jeg håper vi har han for en del år enda, og at han holder seg like frisk. Får håpe han kan fortsette å bo hjemme, handle selv, lage mat selv og ordne seg selv. Så lenge han har god livskvalitet, er det jo supert.

Tror jeg kan si at jeg kanskje er mer sliten enn besten idag :-) Føles helt greit at vi kan vente til tirsdag før vi reiser hjem igjen, så kan vi slappe av i hele morgen. Jeg tok noen bilder igår, men er litt forsiktig med hva jeg legger ut. Ikke sikkert alle i min fam. setter pris på å spres på blogg og facebook :-)

Dette er vel et bilde som ikke utleverer noen, men samtidig viser hvor sprek morfar er. Han var vel den eneste som hadde tatt med egne dansesko, og han var vel den som danset MEST av alle :-)

Så litt av festgjengen som dere allerede har sett :-) Det er meg som dere ser, så min søster og min kjære på hver sin side. Er vel rimelig tydelig at vi storkosa oss! :-)

Fremme hos mamma :-)

Igår reiste vi i åtte timer med buss, noen pauser var det jo underveis (heldigvis). Ellers så synest jeg at det faktisk var litt luksus å reise med buss, kunne bare slappe av og nyte turen sammen med mannen.

Nå er vi hos mamma og pappa, dagen er i gang allerede. Vi skal handle litt på vinmonopolet idag, og vi skal vel ordne litt med noen kaker ol. Imorgen er det dagen, og vi skal dekke bordene på samfunnshuset. Gleder meg sånn til og se bestefar nå, tror jeg må ringe han idag nesten :-) Har ikke sett han på lenge, ser han hver gang vi er her nede og han er hjemme. Kunne ønske vi kunne treffes mere, men sånn er det jo.

Igår var jeg ikke så flink med maten akkurat, det ble ingen bra meny på turen. Idag er jeg imidlertidig innstilt og programert igjen. Altså, jeg vet denne helgen ikke blir perfekt, men jeg gjør mitt beste. Skal koke egg til frokost, spiser det sammen med noe annet som jeg ikke vet hva er ennå :-) Må bare gjøre mitt beste på å være i noenlunde rutine igjen, selv om det nok ikke blir perfekt før vi er hjemme igjen.

Senere idag vil jeg veldig gjerne få tid til å skrive om medisinene mine, hvordan det skal foregå osv. Slik at de som er intressert i det, kan få et innblikk der. Men først nå er det kaffe, snart frokost og andre ting som skal gjøres :-)

Slurver du eller til og med er redd grønnsaker?

Dere, jeg vil skrive litt om dette her. Jeg vet nemlig det er mange som slurver med dette, og kanskje til og med er REDD for grønnsaker.

Mange som er nybegynnere på lavkarbo, kan lett bygge opp en slags frykt for alt som har karbohydrater i seg. For å gjøre en ting helt klart, lavkarbo betyr IKKE null karbo. For det andre, man bør ikke ha angst for karbohydrater og iallefall IKKE for grønnsaker.

Det er lett å falle i fella og bare spise kjøtt og fett, og droppe grønnsakene. Men vi trenger faktisk grønnsaker, og ikke minst så smaker jo grønnsaker godt. Noen bygger opp en frykt for grønnsaker som har over en viss mengde karbohydrater, og velger bare de som har aller aller minst.

For å være helt ærlig så får jeg nesten hakeslepp av å lese at noen har ANGST for å spise løk for eks. Eller at de får fnatt fordi de merker at den grønnsaken de har spist hadde OVER 5 gram karbohydrater pr. 100 gram. Jeg mener at man absolutt ikke bør spare på grønnsakene, er det en ting man bør være raus med så er det nettopp det som er grønt. Der får vi fiber ifra, noe som vi faktisk trenger. (Ikke rart en del sliter med diaré, sorry ordbruken). Men spiser man lite og ingenting som inneholder fiber, er det faktisk kort vei til renneræv for de fleste :-)

Paranoia for ting som er grønt, er ikke hensiktsmessig. Det er gode næringsstoffer i grønnsaker, som man faktisk trenger. Veien er kort til alvorlige mangler av både det ene og det andre, om man ikke spiser nok av sånt.

Personlig synest jeg at en middag uten grønnsaker ikke er noe særlig, og jeg er iallefall ikke redd for grønnsaker. Men jeg har også vært en usikker nybegynner, hvor jeg nesten fikk angst for å bruke samme panna jeg hadde kokt poteter til gubben i, til saus for meg. Selv om den var vaska.....
Herregud, det høres helt sykt ut ja, men karbofrykten kan ta overhånd om man er usikker. Det er tross alt forskjell på karbohydrater, og grønnsaker ER NØDVENDIG.

Ikke dropp det, eller vær redd. Unngå poteter, gulrøtter og kålrot... da er du som regel ganske safe på resten. Enkel huskeregel, over jorden grønnsaker er bra, under jorden bør man begrense. Med unntak av sellerirot, jordskokk ol. Som er lav på karbohydrater. Bruk fantasien, lek deg med grønnsaker og lag fantastiske måltider. Ikke vær redd, og nyt den fargerike maten :-)

Såklart er det mulig å bare velge grønnsaker med lavest mulig karboinnhold, men spar ikke på det :-) Det finnes mye å velge mellom for de som vil begrense det mest mulig, salater, tomat, paprika, agurk, blomkål, brokkoli, squash, sopp av alle slag for å nevne noe. Jeg velger fritt, utenom de verstingene under jorden.

Grønnsaker trenger man, ferdig prata! ;-)

På veien, igjen :-)

Da var vi i gang igjen, jeg har vært på apoteket og hentet ut en haug med medisiner. Kan fortelle mere om dette seinere, i et eget innlegg.

Må si jeg synest det er litt behagelig å ikke kjøre selv nedover, bare sitte bekymringsløst på en buss og nyte naturen/utsikten hele veien. Bruker riktignok tid på reisen, 8 timer ca. til Åsane Terminal. Der plukker mamma oss opp, og der ifra til mamma og pappa er det ca. 30 minutter +

Jeg startet idag også med fettkaffe, men for å være ærlig er jeg litt sulten igjen. Men kanskje ikke så rart når det er 3 timer siden jeg drakk den ;-)

Nå skal jeg nyte turen så godt jeg kan, og gleder meg til å komme frem. Gleder meg kanskje aller mest til lørdag og feiringen, at bestefar/morfar blir hele 90 år er stort. Han er rimelig sprek enda også, full av liv og bor alene og lager mat og alt selv. Han har trygghets alarm og bor i eldrebolig, men det er jo naturlig :-) Gleder meg skikkelig til å se han, morfar er den siste jeg har igjen av besteforeldrene. Så det er spesielt, og jeg er veldig glad i han!

Nå nærmer vi oss første ferge, blir vel et par kaffi underveis tenker jeg :-D Nå føler jeg at vi er på ferietur, og det er vi vel på en måte også!

God dag ønskes til alle!

Luksusmiddag :-)

Idag har jeg vært på jobben en tur, det gikk fint det. Føltes egentlig ut som om jeg ikke har vært borte, det gikk av seg selv. Nå er det jo ikke akkurat så vanskelig å vaske sånn rent intellektuelt sett, men det er jo fysisk krevende. Jeg har alltid likt fysisk arbeid, tror ikke jeg passer særlig til stillesittende arbeid. Til og med da jeg var på mitt største, hadde jeg fysisk arbeid. På slutten på mitt største likte ikke kroppen det så veldig godt, jeg sleit mye med kneproblemer ol. Men jeg har alltid trivdes med mine jobber, enten det har vært på et kjøkken eller som nå når jeg vasker.

Etter jobb vasket vi bilen, det trengtes. Vel, egentlig har vi lyst til å drite i hele bilen... men det er jo ikke helt sånn det funker. En vask var absolutt på tide, og det gjorde seg. Tror derimot ikke at bilen blir noe snillere av den grunn, men det er en annen sak :-D

Når vi kom hjem lagde jeg middag, nå har jeg nettopp spist. Hadde tatt ut kyllinglår, og har spist helt nydelig middag. Kyllinglår med en hel løk som jeg stekte i smør, og 2 store sjampinjonger som jeg stekte i smør, for så å koke inn i litt fløte.

Så enkelt, men så himmelsk godt. Litt stor prosjon, men det er mitt første måltid idag. Men har ikke vært sulten, takket være fettkaffe :-) Merker det er veldig smart å spise litt gode prosjoner og rikelig med fett, om man har hatt en periode med usunn mat. Kroppen jobber lettere på lag, når man skal omstille igjen til normalen da. Det er iallefall min erfaring!

Dette var rett og slett yummi, ganske brun tallerken ja. Men smakene var fantastisk, jeg digger spesielt sopp. Det er så herlig når det er innkokt i litt fløte, passer til det meste.

Dette måltidet kommer nok til å drive meg bra resten av dagen, frem til en evt. lett kvelds ikveld. Imorgen er det lang busstur, men jeg tenker å ta en kraftig fettkaffe før vi reiser. Så får jeg ta noe underveis på en av de mange fergene, og så er det jo pause i Førde. Blir vel en baconpølse på en ferge, uten brød. I Førde vet jeg ikke, men finner vel noe som ikke er så altfor galt. Er veldig innstilt nå, på at rutinene skal være på plass igjen, og det er de også. Regner med litt diverse på feiringen av min bestefar da, i helgen. Men det får jeg ta når det kommer, litt usikker på hva som blir servert osv.

Nå skal jeg slappe av litt, så er det å pakke ikveld og gjøre klar finklærne osv. Skal ikke ha sånn kjempemye med oss, er jo ikke så mange dagene. Men med festantrekk og litt vanlige klær, blir det jo alltid litt. Da er jeg glad for den store reise kofferten vår, der er det plass til mye :-)

Så da blir det en liten ferietur ut av det da, i tillegg til hotell weekenden som vi hadde. Så har vi fått litt avslapping hjemmefra også, og ikke bare jobb.

Startet med fettkaffe idag!

Mange snakker om fettkaffe, jeg bruker vanligvis ikke starte dagene med det lenger. Jeg har så og si kutta ut fettkaffe.... jeg tror nemlig det var fettkaffen som fikk kolesterolet mitt til å bli såpass høyt. Dette sier jeg ikke for å skremme noen, jeg er ikke så hysterisk når det kommer til kolesterol. Derfor jeg nekta medisiner, selv om legen pusha.

Jeg hadde følelse på at det var de x antall kaffe koppene med kremfløte, masse kremfløte, hver dag som var synderen. Så jeg kutta det ut, begynte å bruke litt melk istedenfor. Ikke mye melk, men jeg liker best kaffen med litt hvitt opp i.

Men idag hadde jeg ikke lyst på mat til frokost, jeg kjøpte kremfløte her om dagen. Så da ble det fettkaffe da, etter gammelt. Den smakte utrolig godt da, det skal den ha :-)

Noen lager fettkaffe med coscosa, smør eller annet også. Her er det mange muligheter, personlig synest jeg fettkaffe er best med kremfløte.

Fett metter jo lenge, så en fettkaffe kan faktisk være en løsning om du har det travelt, men trenger rask energi.

Dette er ikke noe jeg drikker daglig lenger, og jeg kommer nok ikke til å fortsette med det fast slik som før. Synest det er greit at kolesterolet holder seg på rundt 5 jeg :-) Når mitt var forhøyet var det ikke det gode kolesterolet som var høyt, det var det "dårlige" som de kaller det. Men det er historie, tror neppe en fettkaffe innimellom, gjør noen ting.

Inspirasjon!

Jeg har egentlig ikke trengt å lete frem noen inspirasjon eller motivasjon igjen nå etter sommeren, det kom egentlig ganske naturlig nå når vi er kommet hjem og jeg har fått roa meg ned igjen. Jeg føler meg heldig, som har komt til det stadiet at ikke alt er et slit hele tiden. Såklart kommer tunge perioder for meg også, men i år har ting sklidd ganske lett med tanke på kosthold og trening. Sommeren (Juli) ble absolutt ikke bra, men det var mest fordi jeg ikke hadde plass i hodet mitt til å planlegge mat.

Det høres kanskje sykt ut, og høres nok ut som et dårlig påskudd for noen. Men jeg tror nesten hvem aom helst ville funnet det presset vi har vært under, nok i seg selv. Det har vært ordentlig texas til tider, og jeg prøvde delvis med maten i starten. Fikk det til sånn passe en stund, til alt bare raste sammen på det området. Da orka jeg ikke stresse med det i tillegg til alt annet, da ble det som det ble. Hadde det ikke vært for alt stresset utenom dem normale driften av cirkuset (som er krevende i seg selv), hadde nok forutsetningene vært atskillig bedre.

Men nå ble det som det ble, jeg valgte å tenke at jeg ikke måtte stresse med det. Jeg visste hele tiden at dette var null stress å komme tilbake til, når vi var hjemme igjen og freden senka seg igjen. Nå idag var dagen for full fokus igjen, men jeg var sånn halvveis i gang igjen igår også.
Det går som forventet, helt supert. Dette har blitt en så innarbeidet livsstil for meg nå, at det er en selvfølge egentlig. Så selv om jeg kan få perioder der ting skjærer seg litt, er det automatikk i hvilket kosthold jeg foretrekker og VIL ha i livet mitt.

Jeg har jo merka bivirkningene av for mye karbo i kosten i sommer, energien har vært litt lav til tider og magen har vært treg. Har vært mye trøtt til tider, men det har nok også vært pga stress/press.

Men det er helt fantastisk hvor fort jeg høster nytten av mitt vanlige kosthold, føler meg mye bedre allerede. Det går fort, og jeg koser meg med det. Er egentlig ikke noe jeg savner, det er deilig å spise god mat og at den er sunn i tillegg er jo helt topp. Så hvorfor klarte jeg ikke dette i sommer? Tenker sikkert en del...

Jeg har forklart det øverst, noe av det iallefall. Men så har man også de andre faktorene, som dårlig kjøleskap plass, dårlig muligheter for tilberedning og alt er veldig primitivt når man reiser rundt sånn. Kan ikke planlegge og ha matlager sånn som her hjemme, det er rett og slett mange kjappe løsninger osv. Skal det ikke bli for dyrt heller, må man samkjøre seg også. Det er rett og slett best for meg når jeg er hjemme. Det er jeg glad for, sjeleglad for. For det er jo nettopp hjemme jeg er mesteparten av året :-)

Med andre ord er alt i orden her, det er som det skal være. Føles godt gjør det også, nesten som en rein lettelse. Når det føles så godt, da er alt bare såre vel. Spennende tider i møte også, det skal være sikkert og visst!

Enkel middag idag, taco salat. Bare dæsja opp på tallerkene :-)

Foodspiration :-D

Overstått!

Hjemme igjen, etter å ha vært på apoteket, kjøpt nye sko til gubben og handlet mat og fått fylt opp litt her hjemme med mat. Alt var jo nedkjørt før vi reiste ut, så greit å få fylt på med basevarer både for meg og gubben. Ikke noe overdreven handling, siden vi snart reiser en tur igjen. Men litt må til, mat må man ha :-)

Kjøpte meg skyr med blåbær og kiwi idag, jeg vet mange av lavkarbere ikke spiser frukt. Jeg spiser litt av det, og stortrives med det. Det handler veldig om å finne ut om man "tåler" det eller ikke, og jeg har ikke problemer med det.

Var godt å spise et mellom måltid, da frokosten ikke var så stor akkurat. Til middag idag blir det taco salat, det gledes :-) Føles umenneskelig godt å være i gang igjen med normal mat for meg, rart med det, men ofte merker jeg effekten av riktig mat nesten umiddelbart. Det er jo bra det, og dette er nødvendig for meg.

Var jo på apoteket, og leverte inn resepter. Trodde de kunne få det til imorgen jeg, men de får det ikke inn før torsdag... Strategien er da å hente det kl. 09.00, så reise rett til bussen etterpå. Føles godt å ha bestilt medisinen, og jeg skal hente alt ut på torsdag. Altså alt jeg trenger for de første 10 behandlingsdagene. Eggløsnings sprøyte og tabletter til etter eggløsning, venter jeg litt med. Spurte dama om ca. prisen, så jeg vet hva det blir. Opp mot 6000,- for det jeg skal ha ut nå, det er et innhogg ja, men er sååå verdt det. Dessuten så er det ikke mye i forhold til andre med langt regime, som gjerne må ut med opp mot 15-20 tusen på en runde med behandling. Jeg tipper vi kommer litt over 10.000 på første runde, sånm ca.

Blir en lettelse å hente det, ha det på plass så vi er ready to go. Blir en rar følelse å begynne å stikke sprøyter på seg selv, men med samarbeid oss imellom skal vi nok klare det.

Nå er det litt avslapping, med kaffe.... til jeg skal ordne litt mere og stelle her hjemme. Jobb imorgen, så det blir intressant etter sommeren. Men alt i alt herlig å være i normalt gjenge igjen, selv om denne høsten blir alt annet enn normal :-)

Skjelven av nervøsitet...

God morgen alle sammen, håper dere har en fantastisk dag på denne nye uken! Jeg har det vel egentlig bra, men er ufattelig nervøs "plutselig". Dere vet IVF som jeg har sett sånn frem imot i år? Idag skal jeg på apoteket og levere inn mine resepter, imorgen henter jeg ut første del av sprøyter. Altså, det er først nå idag at jeg innser at når nærmer det seg virkelig, det er like før.. det er tusen sommerfugler i magen.

Jeg har mista ALL oversikt over egen syklus i Juli, og jeg som bruker å ha stålkontroll på den. Er redd jeg har missa eggløsning i alt stresset i Juli, og at mensen kanskje kan være rett rundt hjørnet. Når neste syklus starter må jo jeg være klar, kan ikke vente med å hente ut til den starter. Apotekene har som regel ikke sånne ting på lager, så det må bestilles rett og slett.

Siden jeg kjenner murringer, så er jeg redd for at jeg ikke skal være klar for start. Vi skal jo også reise på torsdag, så tørr ikke vente til returen hjem igjen og satse på at det går bra.

Først nå jeg faktisk kjenner på nervøsiteten og stresset ved denne behandlingen, er først nå jeg kanskje har TID til å tenke etter. Igår satt jeg å surfet på baby utstyr på nettet, men stoppet meg selv ganske kjapt. Er litt VEL tidlig for det enda, og vi kan ikke regne med at ting går bra første gangen akkurat. Det er mye som skal klaffe, altfor mye.

Er nervøs for medisinene også, kommer jeg til å bli dårlig, eller merker jeg ikke noe spesielt? Dette er VELDIG individuelt, og vi PCOS pasienter har visst en tendens til å bli lett dårlige og vi er i høyrisikogruppen for å bli overstimulert. Derfor starter jeg på lav dose, fordi det er som regel lett å stimulere opp. Jeg skal ikke ha nesespray først (sjeleglad for det).

Har spist en liten frokost idag, bare noe påleggs ruller.... var litt tomt i kjøla, og ikke noe egg. Må kjøpe egg idag ja, det er viktig. Uansett så er det nå back on track med maten, det blir skikkelig deilig.


Det enkle er ofte det beste :-)

Nå tøffer denne nervøse dama til apoteket, sammen med gubben :-) Ha en god dag alle sammen!

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
Lavkarbotips

Lavkarbotips

31, Ørsta

Jeg er en jente, som er forlovet med verdens nydeligste mann. Skal blogge hovedsaklig om det å leve en lavkarbo livsstil. Målet er å bygge opp en god blogg, med gode lavkarbo tips, og ikke minst mange oppskrifter.Jeg har mistet over 50 kilo ved å legge om livsstilen min, helt uten slankeoperasjon. Å blogge om lavkarbo vil gi god inspirasjon for meg selv, og forhåpentligvis også for andre. Jeg er ingen direkte spesialist, men deler mine egne personlige erfaringer. Det kan godt dukke opp noen innlegg i ny og ne om helt andre ting også:-)Håper du finner noe du får nytte av. Spørsmål til meg, eller sponsor henvendelse? Jeg kan kontaktes på lavkarboforlivet@live.no

alleoppskrifter.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits